foto: Anna-Julia Granberg, BLUNDERBUSS
Line Nyborg (f.1969) er fra Bardu i Troms, og debuterte i 2010 med romanen Bare mamma som er Gud. Her møter vi ungjenta Elin, som også er tilstede i de frittstående oppfølgerne Du vet ikke hvem jeg er (2012) og For deg, for deg alene (2015). I 2017 kom romanen “Det andre barnet”, som tematiserer stefamilien. Hennes femte roman, “Hund som ser ned”, kom i 2019, hvor det handler om å starte på nytt, og livet med tenåringer. I den sjette romanen “Hvordan ser lengsel ut” er vi tilbake i Nord-Norge og møter Una, ei ung jente som liker poesi.
Line arbeider med tekst som forfatter, manuskonsulent og skrivelærer. Hun er tilknyttet Dharma Mountain meditasjonssenter i Hedalen, hvor hun holder skrivekurs og kurs i meditasjon og tilstedeværelse.
Les Stavanger Aftenblads anmeldelse av “Hvordan ser lengsel ut” “….i dette følsomme, innsiktsfulle og dyptloddende psykologis...
Disse ordene i anmeldelsen av Finn Stenstad i Tønsberg Blad likte jeg! Han sier også at denne romanen er min aller beste – som han forresten s...
Den nye romanen min har kommet! Boka om Una som bor midt i Troms og om Sunniva med den rare ryggen begynte for seks år siden med små tekster, som b...
“Det er tryggest å holde seg på land, på ei strand med folk og småprat.
Mange år sto jeg der på land og småpusla med halvhjerta ting.
Jeg vet ikke når jeg begynte å gå mot vannet. Jeg trakk mot det, som et dyr mot et vannhull.
På dypet er det ikke håp. Jeg kan ikke se bunnen. Det er ingen seljekvister å holde seg fast i. Det er ingen som hører meg.
Dette dypet jeg bare har hørt om, hvor planeter møtes.
Jeg vet ikke hva jeg vil finne her, det er ingenting.
Her inne hører jeg alt som skjer der ute, men det har ingenting med meg å gjøre.
Verden er som den er.
Ordene kommer sammen. De har ligget på bunnen lenge.
Når jeg kommer opp, henger jeg ordene til tørk på snora.
Det renner vann ut mellom fingrene mine.
Jeg hører skrik fra ungene mine. De springer rundt meg.
Jeg vet ikke hvor jeg har vært.”
